FLYKTINGER I NORGE

Helen på Borgheim ungdomsskole sitter fortvilet i foajeen. Flyktningkrisen topper avisene, og hun har klare meninger om den.  «Vi står i skyggen», sier hun.

«Hvordan synes du Norge håndterer flyktningkrisen?»

«Jeg synes ikke vi håndterer det så veldig bra. Vi er redde for å ta inn for mange asylsøkere, og det er ikke bra nok. Mennesker er i nød, og det er viktigere enn noen gang at vi trår inn», sier Helen med en smålig irritert tone.

«Hva tenker du om at Norge har 3987 syriske flyktninger, og Sverige har 56.285?»

«Dette er en enorm forskjell. Selv om Sverige er et større land har Norge mer plass til syriske flyktninger som så. Jeg synes det er trist å lese slike diagram. Vi står i skyggen.»

Helen forteller om Norges kåring for beste land å bo i.

«Selv det norske samfunn er ikke godt nok om vi ikke tenker på menneskene rundt oss», legger hun til. «Vi hjelper, men vi hjelper ikke nok. Når vi har muligheten til å ta inn flere, må vi benytte sjansen, noe vi ikke gjør. Flyktningene som integrerer Norge blir plassert rundt omkring i kommuner. De har ikke noe annet valg enn å tilpasse seg stedet, og gjøre det beste ut av det. Men hva kan man gjøre når man verken kan norsk, eller noe annet om Norge? De som ikke har kommet ut i jobb etter et par år har null sjans til å tilpasse seg miljøet her i Norge.»

Uten tvil gir Helen inntrykk av at vi må sette flyktningene ut i jobb mye tidligere. De må få tilbud om norskkurs snarest mulig, og bli satt i arbeid.   

«Som du nevner, kan ikke de fleste syriske asylsøkerne norsk. Hvordan kan vi gjøre det beste ut av dette i hverdagen?»

«Det er viktig at vi tar dem godt imot, prøver å forstå dem og hjelper dem så godt vi kan. De vil oss ikke noe vondt», smiler hun.

Asylmottak i Norge har et forslag til tiltak som kan gi raskere bosetting og bedre integrering av asylsøkere. Nylig møter på Stortinget sier det vil bli mer av dette i årene som kommer.

«Så godt å høre!», jubler hun. «Det er bra at noen tar ledelsen og gjør endringer.»