FLYKTINGER
I NORGE
Helen på Borgheim ungdomsskole sitter
fortvilet i foajeen. Flyktningkrisen topper avisene, og hun har klare meninger
om den. «Vi står i skyggen», sier hun.
«Hvordan
synes du Norge håndterer flyktningkrisen?»
«Jeg
synes ikke vi håndterer det så veldig bra. Vi er redde for å ta inn for mange
asylsøkere, og det er ikke bra nok. Mennesker er i nød, og det er viktigere enn
noen gang at vi trår inn», sier Helen med en smålig irritert tone.
«Hva
tenker du om at Norge har 3987 syriske flyktninger, og Sverige har 56.285?»
«Dette
er en enorm forskjell. Selv om Sverige er et større land har Norge mer plass
til syriske flyktninger som så. Jeg synes det er trist å lese slike diagram. Vi
står i skyggen.»
Helen
forteller om Norges kåring for beste land å bo i.
«Selv
det norske samfunn er ikke godt nok om vi ikke tenker på menneskene rundt oss»,
legger hun til. «Vi hjelper, men vi hjelper ikke nok. Når vi har muligheten til
å ta inn flere, må vi benytte sjansen, noe vi ikke gjør. Flyktningene som
integrerer Norge blir plassert rundt omkring i kommuner. De har ikke noe annet
valg enn å tilpasse seg stedet, og gjøre det beste ut av det. Men hva kan man
gjøre når man verken kan norsk, eller noe annet om Norge? De som ikke har
kommet ut i jobb etter et par år har null sjans til å tilpasse seg miljøet her
i Norge.»
Uten
tvil gir Helen inntrykk av at vi må sette flyktningene ut i jobb mye tidligere.
De må få tilbud om norskkurs snarest mulig, og bli satt i arbeid.
«Som
du nevner, kan ikke de fleste syriske asylsøkerne norsk. Hvordan kan vi gjøre
det beste ut av dette i hverdagen?»
«Det
er viktig at vi tar dem godt imot, prøver å forstå dem og hjelper dem så godt
vi kan. De vil oss ikke noe vondt», smiler hun.
Asylmottak
i Norge har et forslag til tiltak som kan gi raskere bosetting og bedre
integrering av asylsøkere. Nylig møter på Stortinget sier det vil bli mer av
dette i årene som kommer.

